Hei Folkens!
Nå er det en stund siden sist, og det er det mange grunner til...
Har drøyet innlegget en stund nå, har egentlig ikke visst helt hva jeg skulle skrive, men allikevel skriver jeg ett innlegg nå...
Det har vært en travel helg, både for hodet, hjertet, kropp, sjel og sinn.
Lørdag var jeg med Caroline og Hege på Bikuben, for å svi av litt penger igjen.. Hehe.. Det ble mye forskjellig dilldall, og glad og fornøyd satte jeg meg ned med dette lørdags ettermiddag..
Samtidig kom det en telefon med oppdateringer ingen vil ha. "Stefaren" min som ligger på sykehuset har ikke blitt noe bedre, og ting ser kritiske ut.
Dere kan vel selv se for dere hvordan den kvelden endte.
Roet meg ned med scrapping til langt på natt, før jeg endelig sovnet utmattet.
Lørdag var jeg med Caroline og Hege på Bikuben, for å svi av litt penger igjen.. Hehe.. Det ble mye forskjellig dilldall, og glad og fornøyd satte jeg meg ned med dette lørdags ettermiddag..
Samtidig kom det en telefon med oppdateringer ingen vil ha. "Stefaren" min som ligger på sykehuset har ikke blitt noe bedre, og ting ser kritiske ut.
Dere kan vel selv se for dere hvordan den kvelden endte.
Roet meg ned med scrapping til langt på natt, før jeg endelig sovnet utmattet.
Søndag morgen reiste jeg ut til mamma, sammen med søsteren min. Hun hadde blitt dårlig, og har vært i en operasjon for litt siden, så vi bestemte oss for å reise med henne på legevakten.
Timene gikk, og når hun endelig kom ut fikk vi lettet litt på trykket- Ikke noe alvorlig der, men vi ble med henne hjem og koste oss der alle sammen med hjemmelagd pizza og film.
Helgen har vel så å si kjørt meg helt. Er utrolig vanskelig å leve i uvisstheten, ikke vet man helt hva som har skjedd, ikke vet man hvordan det ender...
Dette er en ting man selv tenker: Dette skjer aldri meg...
Men oppi alt annet tull, så har dette faktisk skjedd akkurat meg...
Timene gikk, og når hun endelig kom ut fikk vi lettet litt på trykket- Ikke noe alvorlig der, men vi ble med henne hjem og koste oss der alle sammen med hjemmelagd pizza og film.
Helgen har vel så å si kjørt meg helt. Er utrolig vanskelig å leve i uvisstheten, ikke vet man helt hva som har skjedd, ikke vet man hvordan det ender...
Dette er en ting man selv tenker: Dette skjer aldri meg...
Men oppi alt annet tull, så har dette faktisk skjedd akkurat meg...
Har tusen tanker, ord og følelser rundt dette, men føler ikke for å skrive så veldig detaljert og utfyllende om dette på bloggen. Ville egentlig bare komme igang med bloggingen igjen, og følte for å komme over denne "kneika".
Dagdrømmeren med alt for mange tanker og følelser er iallefall i gang igjen...
Tur til Finland i påsken er avlyst, leiligheten ligger ute for salg, og vi skal fokusere fult og helt på familie, oss selv, litt scrapbooking og rydde oss sagte men sikkert ut av leiligheten for å bli "visningsklare" .
Nå håper jeg virkelig at vi kan komme oss litt snart, nå som sommeren og solen kommer mer og mer frem, og vi går inn i en lysere og mer behaglig tid. Jeg håper vi snart kan komme oss på landet, hvor vi kan starte å "bygge vårt eget hjem".
Nå håper jeg virkelig at vi kan komme oss litt snart, nå som sommeren og solen kommer mer og mer frem, og vi går inn i en lysere og mer behaglig tid. Jeg håper vi snart kan komme oss på landet, hvor vi kan starte å "bygge vårt eget hjem".
Lillegull sovnet søtt i vogna etter kort tid!
