Innlegg i Avisen?

Har prøvd meg på å skrive ett leserinnlegg i Drammens Tidene, jeg.. Om noe som engasjerer meg veldig!

Legger inn det jeg har skrevet her på bloggen min så de som ønsker å lese, kan lese det her. :-)

Leserinnlegg til " 23 barn mangler hjem" i Drammens tidene 23. september:

" Jeg er en jente, med ett utrolig engasjement for de som trenger det mest her i nærmiljøet.
Min store drøm har lenge vært å jobbe innenfor barnevernet; i institusjon, som Beredskapshjem, og kanskje senere som fosterhjem når tiden er den rette.
Desverre så viser det seg at dette er vanskeligere enn jeg trodde.
Jeg er for ung!

Som 21 åring er jeg for ung for å jobbe innenfor barnevernet.
Dette er noe jeg på en måte kan forstå, men samtidig synes jeg det er vanskelig å godta, iallefall når jeg er så nærme i alder, og blir avvist med en fleip om at "Du får ringe tilbake når du er nærmere 30!" i telefonen.

Er det virkelig sånn man skal svare de som bare ønsker å hjelpe?

Desverre så er aldersgrensen 23 år for å jobbe i barnevernet, og 25 år for å være beredskapshjem eller fosterhjem.
Jeg forstår viktigheten ved å ha en "aldersgrense", men når behovet for hjelp er så stort, skal man virkelig da putte alle under "aldersgrensen" i en og samme bås?

Kan man ikke prøve å møte personene, å se hvordan de egentlig er?

Når det er ett så stort behov for beredskapshjem og fosterhjem som det blir annonsert for i Drammens Tidene, er det da riktig å avvise de som vil og kan hjelpe?

Jeg har mange ganger stilt meg selv spørsmålet: Hva er det som skiller meg og en jente på 25 år?
Og jeg har kun kommet på to svar som er realistiske i min situasjon: Årstallet man er født i, og hvor mange år man har levd.

Hva mener dere er forskjellen på en jente på 21 år og en jente på 25 år?
Hva gjør at man ikke engang vil høre på en 21-åring sine ord, og vurdere å benytte seg av god hjelp? Jeg for min del har alt som det skal være.

Jeg har jobb, stabil økonomi, samboer, hunder, egen bil, utdannelse, erfaring og interesse.
Jeg har omsorg å gi, jeg har ett hjem med både husrom og hjerterom og jeg har gode referanser når det gjelder arbeid med barn, og spesielt de som trenger det lille ekstra.

Mener dere at det ikke finnes mennesker under 25 år som duger til å være beredskapshjem eller fosterhjem?
Uten å si noe stygt om noen, må jeg ærlig innrømme at det er mange jeg kjenner som er 25 år og eldre, som virkelig ikke egner seg til å ta vare på barn enda, samtidig som jeg kjenner mange på min egen alder med samme interesse som meg, og som jeg VET ville gjort en GOD jobb, kanskje bedre enn mange av de som er eldre.

Det jeg prøver å si er at alle er forskjellige. De fleste på min alder er ikke der enda, de ønsker ikke ta på seg en så alvorlig oppgave, men hvorfor skal dette straffe de som ønsker å hjelpe til? De som VET de kan hjelpe, men som ikke får lov til å gjøre det på den måten som trengs?
De som ikke er redd for å ta på seg ansvaret det er å hjelpe barn som allerede har opplevd negative ting i livet!

Kan noen fortelle meg hvordan en jente på min alder kan få muligheten til å hjelpe de som trenger det aller mest i samfunnet?
Hjelpe barna som ikke har muligheten til å oppleve den gode barndommen som alle barn burde oppleve?
For meg er minnene mange, av en lang og god barndom. De beste minnene sitter godt.
Jeg husker min spesielle bamse som fikk være med meg overalt, jeg husker lesestundene på sengekanten om Kaja som ville ta vare på katten til den gamle mannen som havnet på sykehuset, jeg husker lukten i huset på lørdags morgen, når pappa hadde tent i peisen og mamma hadde lagd frokost.
Jeg husker hvor deilig det var å legge seg i nyredd seng med bløt og god pysjamas. Jeg husker maset om å kle på meg godt nok når jeg gikk ut, og nå ser jeg tilbake og ler, de ville jo bare at jeg skulle holde meg frisk og ikke bli syk.

Hva gjør man dersom man ønsker å gi barn muligheten til å ha Gode minner av en god barndom, med trygge voksne som bryr seg?

Kan noen fortelle meg hvordag man skal få til dette, når man kan og vil, og vet man får det til, men blir stoppet av en regel om å "være for ung"?

Jeg tar gjerne imot tips og råd, for det er virkelig ikke lett å hjelpe til, i ett samfunn som ikke lar deg hjelpe!

Hilsen en engasjert ung jente, som både er avlaster for 3 barn, besøkshjem for 2 barn og jobber i flere forskjellige avlastning- og barneboliger, men som fortsatt drømmer den store drømmen om å jobbe med de barna som ikke har opplevd den gode barndommen! "