Livet....?

I kveld har jeg og Peter sett en film.
Vi så "Notorius B.I.G", som handlet om livet til rapperen med samme navn. Alt fra oppvekst til død... Og for dere som kjenner litt til det, døde han av å bli skutt i California under en promotering av ny cd som kom ut...

Dette blir for første gang på lenge, ett litt mer personlig innlegg.. Jeg har alltid valgt å ikke være så personlig her inne på bloggen min, jeg denne gangen velger jeg å være det..

Denne filmen fikk meg til å tenke litt...

Tenke enda litt mer, selvom jeg synes jeg har tenkt nok på sånn det siste halvåret..

Jeg velger å skrive noen ord om dette, for jeg tror det er noe mange har tenkt på i det siste, og om ikke i det siste- så er det sikkert en epoke de fleste er/vil/ eller har vært borti en gang i livet sitt..

Livet kan bli snudd opp ned så utrolig fort...

Jeg vet, for jeg har kjent på det selv, og jeg kjenner mange andre som har vært i den samme situasjonen i det siste..

Vi er utrolig sårbare...
Nyhetene forteller dag ut og dag inn, om nye hendelser, som har ødelagt eller forandret livene til mange..
Bilulykker, dødsfall, selvmord, knivstikking, brann... Tilogmed flyulykker..

Dette er en ting som har opptatt meg mye den siste tiden.. Jeg har selv opplevd både sykdom, sykehusopphold, dødsfall og i dag igjen- sykdom og sykehusinnleggelse, på veldig nært hold.
Jeg merker at det preger meg.. Det preger meg mye!

Det ligger alltid i underbevisstheten, og dukker stadig opp i tankene mine. Det gjør meg mange ganger trist og usikker.. Noenganger også noe sterkere, men det er heller sjelden foreløpig!

Jeg VET at alt som ikke dreper- gjør en sterkere.. Eller som de sa i filmen jeg så i dag:

"What dont brakes a nigga`, makes a nigga`!"
Men noenganger føles det ganske så håpløst....

Livet er bra! Man lever, og nyter det...
Helt til man får beskjeden om en skandale... Noe har skjedd noen du er glad i, eller noe har skjedd noen vennene dine er glade i!
Det har føltes litt ut som om det aldri skulle stoppe... Det kommer alltid mer..
Man er desverre aldri helt trygg...

Men igjen.. Det er vell livets gang, er det ikke??
Man kan jo ikke kontrollere livet, og heller ikke den veien livet velger å gå..
Velger man å gå rundt å tenke på hva som kan skje, så vil man tilslutt grave seg ned i negative tanker, og få større problemer enn man i utgangspunktet hadde..
Men, klarer man å utelukke tankene helt når det kommer så tett innpå??

Noen kaller det karma... Noen kaller det skjebnen..
What goes around, comes around- sier noen..

Jeg vet ikke riktig lengre...
Jeg har troen på og håper at alt skjer for en grunn, og jeg håper at det alltid vil komme noe godt ut av noe vondt!

Til slutt vil jeg anbefale dere alle å høre på
Westlife med You Raise me up..

Denne sangen ble spilt i min stefar sin begravelse 22.04.2009, og den vil alltid minne meg om han...