Valgets kvaler- livet...

Jeg tenker ikke så mye over hvilke valg jeg tar, hvor valgene mine fører meg, og hva som kunne vært anderledes... Men i dag har jeg faktisk litt lyst til å skrive ett innlegg om akkurat det..

Vi har en lagerbod, på Eurobox Minilager, som vi leide da vi skulle ha visninger i Leiligheten, som såklart var StappFull.
Vi fylte opp hele 5kvm med 2 meters høyde til det maximale..
Jeg har gått opp og ned de gangene ett par ganger nå, og etter noen turer, slo det meg....

Å gå nedover gangene.. Veggene er hvite, og det er fullt med røde dører...
Livet er litt sånn som korridorene på lageret..
Veien er egentlig rett frem.. Men det er så utrolig mange dører på veien..
Hver dør har en egen historie, og innenfor hver dør skjuler forskjellig innhold.
Velger man å unngå ALLE dørene på veien, så vil man leve ett liv uten innhold, uten mening, og kanskje ikke oppleve det ett liv har å by på, av gleder, sorger og kjærlighet..
Men går man innom disse dørene, kan man også velge feil..

Som sagt tenker jeg ikke så ofte over dette, men er dere ikke enige? Livet er litt som disse dørene?
Selv har jeg tatt MANGE valg her i livet, vi tar alle valg- både bevisst og ubevisst.. Alle valgene gjør deg til hvem du er, og forandrer deg underveis.

Jeg sitter her nå, som 22åring. Jeg har hus og hage, bor der jeg ønsker å bo, der jeg selv kunne tenkt meg å oppdra mine egne barn. Jeg har en samboer, som jeg er forlovet med, og som jeg har det utrolig godt med. Jeg har to hunder og en katt i hus her, mens min tredje hund bor hos min mor i Hurum. Jeg har og en kattunge...
Jeg har også tatt det valget om å gå fosterhjemskurs. Sammen med min kjære har vi valgt at dette er noe vi ønsker å gjøre, noe vi mener er verdifult, og ikke minst givende. Dette er noe vi ønsker å gjøre nå, og noe vi føler oss klare til nå..

Som 22åring har jeg gjort og tatt mange valg.. Mange spør meg HVORFOR jeg vil gjøre alt dette, så tidlig i livet.. Lurer på hvorfor jeg ikke "lever livet" som en "22åring burde".
Men hvem er det egentlig som bestemmer hva en 22åring burde? Hvem er det som setter standarden for hvordan livet skal være? Og ikke minst... Hva er å "leve livet"?

Som en liten avslutning på innlegget, siden jeg er langt over leggetid, så vil jeg gi dere min lille mening..
Jeg tror livet er å leve det sånn som du ønsker det her og nå, ikke tenke for mye over hva som har skjedd, eller hva andre mener du burde gjøre, eller hvordan andre mener du burde leve livet ditt. Jeg tror man skal ha i bakhodet, at livet er til for å leves. Man skal ikke legge ting på vent, bare fordi man tror man er for ung eller ikke kvalifisert. Hvis det er noe du vil her i livet, så ta sats, og prøv!

Det er bedre å ha prøvd og kanskje feilet, enn å angre for det man aldri fikk gjort! :)

Dagens lille filosofi-innlegg! :)

Go`natt!