blitt brilleslange.... :-P
Jeg har begynt med briller til avlastning, og fikk beskjed om å bruke dem ved bilkjøring, tv-titting, på kino, når jeg leste, når jeg sitter på data, når jeg fokuserer (feks på kurs), når jeg scrapper og når jeg skriver...
Ble litt satt ut jeg, for når er det jeg IKKE må bruke briller da?
Joda, det er når jeg sover, går turer, shopper eller lignende.. Så i min våkne tid, må jeg faktisk bruke disse ganske mye.
Tok ett lite bilde, det er med webcam, og man ser dårlig hvordan brillene er, men det er av merket MOODS OF NORWAY, og de er mørke med lillaskjær.
Likte de godt selv! :-D
Ellers har jeg blitt avhengig av Jon And Kate plus Eight, som går på FEM! Sett noen "webisodes", og gleder meg til neste episode allerede!!! :-D
Jeg har også lest en bok som jeg fikk på bursdagen min av Hege.
Skadet av Cathy Glass!
Den var sterkt ønsket, og sto høyt på ønskelisten, og var utlest allerede to dager senere.. :-P
Boken er en sterk bok, som handler om Jodie som har byttet fosterhjem mange ganger i hennes korte liv. Dette er jo en sak som opptar meg uvanlig mye i disse dager, og boken gjorde meg rett og slett enda mer klar for å hjelpe disse stakkars sjelene, som ikke har gjort noe galt, men fortsatt er utsatt for det de blir utsatt for.
Det var mye vondt å lese i boken, men jeg gjorde meg ferdig med den på to dager, og det var to dager med tårer, latter, tanker og masse følelser!
Anbefales!!
" Jodies barndom er et litani av misbruk og forsømmelse. Barnevernets saksmappe fylte to kofferter, men ingen hadde lest den. Da Jodie kom til Cathy, hadde fostermoren ingen anelse om årsaken til Jodies sjokkerende oppførsel. Etter hvert som Jodies raseri ble møtt med tålmodighet og forståelse, fikk hun sakte men sikkert tillit til Cathy, og betrodde henne bakgrunnen for problemene sine.
Cathy Glass tar oss med inn i en forstermors hverdag og viser hvor viktig tålmodighet, oppmerksomhet, kjærlighet og trygghet er i et barns oppvekst. Gjennom en sterk fortelling formidler hun hvordan misbruk av barn til enhver til pågår blant oss. "
Etter jeg hadde lest denne boken, bestemte jeg meg for å lese mer av denne kunnskapsrike, omsorgsfulle damen!
Derfor bestilte jeg to bøker til av henne. Disse var på engelsk, men det er desverre kun Skadet som er publisert på norsk foreløpig.. Men det får ikke stoppe meg.. :-P
"A powerful and shocking memoir of a young boy whose good behaviour and excellent manners hid a terrible past.
Tayo arrived with only the clothes on his back. Calm, polite, and very well spoken, Tayo was nothing like the children I normally fostered. Surprisingly, the social worker had no records for Tayo: no school files, family history, or medical records. It was as if Tayo didn’t exist. Tayo wouldn’t answer any of my questions about his past. Only when I saw a scar on his arm did he begin to tell me his dreadful story. It was unbelievable, but I had never met a child before (or since) with such loyalty, strength, and inner resolve. "
"When interviewed, I am often asked when and why I began fostering, all those years ago. This is the story of when and why; it is also the true story of Dawn. Dawn was the second child I fostered and nearly became the last. It is set at a time before The Children’s Acts, when there was no training for foster carers, no record keeping, no meetings, no background information on the child, little accountability, and no support. ‘Dump um and run’ seemed to be the philosophy of the social services at the time, and the more disturbed the child was, the faster and quicker the social services ran. Because of all the changes in fostering and social work practice, this story shouldn’t happen now, although doubtless there is a foster carer somewhere who can prove differently."
Dette er alle sanne historier, og jeg håper virkelig jeg også kan få muligheten til å se tilbake på ett liv hvor man har opplevd, gitt så mye av seg og ikke minst gjort livet til så mange sarte sjeler mye bedre!!! Jeg kan nesten ikke vente på å få bøkene i hendene!!
I morgen er det utstilling... Oppdaterer mer siden!
Good night!