"For lenge, lenge siden...
Da det ble født en liten jente.. Denne jenta, hun skulle hete Sandra...."
Da det ble født en liten jente.. Denne jenta, hun skulle hete Sandra...."
Jeg merker med meg selv, at hver gang jeg er i Sylling hos pappa, så får jeg en ekstra følelse over meg...
Kan ikke helt forklare hva denne følelsen er, men noe er det iallefall... Noe som gir meg ett sterkt ønske om å finne ut mer, huske mer og ikke minst se alle bildene og barneklærne mine...
Jeg er vel av den typen som savner barndommen...
Ikke har jeg veldig mange minner fra barndommen heller, og bilder og filmer finnes det kun ett lite utvalg av. Merkelig nok...
Ikke har jeg veldig mange minner fra barndommen heller, og bilder og filmer finnes det kun ett lite utvalg av. Merkelig nok...
I den siste tiden har akkurat barndommen min spilt en stor rolle i livet mitt. Jeg har prøvd å huske mer, finne ut mer og tenke mer på den- rett og slett...
Noen minner er svake, noen er veldig sterke, og noen- egentlig de fleste- har jeg glemt heeelt bort- bare sett på film eller bilde.
Min barndom bestod iallefall av en mor, en far og en søster. Vedsiden av dette hadde jeg også en halvsøster og en halvbror. Disse husker jeg minimalt om fra barndommen, men som min halvsøster sier- hun måtte alltid være barnevakt når hun kom til oss, følte hun det som.
Noen minner er svake, noen er veldig sterke, og noen- egentlig de fleste- har jeg glemt heeelt bort- bare sett på film eller bilde.
Min barndom bestod iallefall av en mor, en far og en søster. Vedsiden av dette hadde jeg også en halvsøster og en halvbror. Disse husker jeg minimalt om fra barndommen, men som min halvsøster sier- hun måtte alltid være barnevakt når hun kom til oss, følte hun det som.
Ellers var jeg nok en glad og sprelsk unge.
Jeg sjarmerte veldig mange med lyst tykt hår, brune øyne og en hud som ble sjokoladebrun etter kun kort tid i solen. Jeg husker jeg var mange av mine tanter og onkler sin lille koseklump.
Jeg sjarmerte veldig mange med lyst tykt hår, brune øyne og en hud som ble sjokoladebrun etter kun kort tid i solen. Jeg husker jeg var mange av mine tanter og onkler sin lille koseklump.
Ellers bestod barndommen av mye tid på en hytte vi hadde, i Uvdal- rett ved skibakken. Jeg husker ikke så mye fra dette, annet enn at den hadde hems, og at min kjære søster skremte livet av meg i køyesenga da hun tvang meg til å henge opp ned etter beina, og jeg ikke kom meg opp igjen.. Kanskje det var dette som ga meg min rare "oppned" frykt? :-P
Jeg husker også at vi ga sauene salt, og at mamma tryna i slalombakken- når hun egentlig skulle holde meg oppe... Jeg datt jo selvfølgelig jeg og da..
Ellers har jeg også gode minner fra noen campingturer, moldeturer og en sjelden Bergenstur.
Mange minner er fra hjemme hos Eli eller Margrethe, som var mine trofaste og gode venninner. Vi hadde mye morro!
Mange minner er fra hjemme hos Eli eller Margrethe, som var mine trofaste og gode venninner. Vi hadde mye morro!
Kommer ett lite utdrag av noen bilder jeg fant liggende her hjemme hos pappa. Disse bildene er noen av favorittbildene mine- fra den gang jeg var liten jentunge!
To blide barn- klare for leggetid. Gud- sjekk de bollekinna.. :P
Dette bildet liker jeg spesielt godt. Det er selvfølgelig mye klarere i realiteten. Jeg vet ikke helt hva jeg gjør, men jeg ser både fornøyd og skjønn ut på en og samme tid.. Hehe.. Pose? :P
Dette bildet tror jeg er fra 1års-dagen min. Har ett lignende bilde der jeg sitter i armene til papi- som har en heeelt typisk KJEMPEbart.. :P haha...
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar